Den europeiske sentralbanken (ESB) forventes å senke renten for syvende gang på rad torsdag som følge av bekymringer over svak økonomisk vekst, forsterket av USAs president Donald Trumps aggressive tollforslag. Dette forventede kutt i styringsrenten på et kvart poeng til 2,25 % er ment å senke lånekostnadene, stimulere forbruket og styrke den økonomiske aktiviteten i de 20 eurolandene.
6. mars sa ECB-president Christine Lagarde at banken muligens kan sette rentekuttsyklusen på pause. Trumps kunngjøring 2. april om høye tollsatser på globale handelspartnere på mellom 10 % og 49 % sendte imidlertid markedene inn i en urolig situasjon og økte frykten for økonomisk nedgang. ECB, som hevet rentene kraftig fra 2022 til 2023 for å dempe inflasjonen, står nå overfor en annen utfordring. Inflasjonsraten på 2,2 % i mars er nær målet på 2 %, og veksten i eurosonen er 0,2 % sent i 2024, så fokuset har flyttet seg til å opprettholde den økonomiske fremdriften.
Lavere renter er ment å senke lånekostnadene, og oppmuntre forbrukere til å kjøpe varer og tjenester, og bedrifter til å investere, fra boliger til industrielt utstyr. Trumps tollsatser, som for øyeblikket er satt på pause i 90 dager, inkluderer en foreslått sats på 20 % på europeiske varer og en avgift på 25 % på biler, noe som truer Europas viktige handelsforhold med USA, landets største partner. Daglig transatlantisk handel på 4,4 milliarder euro (5 milliarder dollar) understreker hva som står på spill, med potensielle kostnadsøkninger som risikerer lavere vekst eller resesjon.
Analytikere forventer at ECBs møte i Frankfurt vil prioritere å motvirke disse handelsrelaterte usikkerhetene. Rentekuttet er et proaktivt tiltak for å beskytte eurosonen og bilindustrien mot tollpåvirkninger. Men den midlertidige tollsuspensjonen skaper usikkerhet, noe som kan forsinke forretningsbeslutninger mens bedrifter venter på at de endelige rentene skal vedtas. Økonomer i Berenberg Bank spår at forhandlingene kan senke tollsatsene til 12 % innen midten av 2025, fortsatt over nivåene før Trump, og biltollsatser er fortsatt en vedvarende trussel.
ECBs grep signaliserer årvåkenhet ettersom Trumps politikk truer. Bankens lettelser i pengepolitikken tar sikte på å opprettholde tillit og vekst, men resultatet avhenger av utviklingen i global handel. Europas økonomiske motstandskraft vil bli satt på prøve når landet navigerer i dette turbulente landskapet, og balanserer innenlandske prioriteringer med eksternt press.
